Gå til hovedinnhold

Spørsmål og svar

Her finner du svar på de mest stilte spørsmålene. Er det noe du synes mangler her, send en epost til vår kommunikasjonsansvarlig Tine på tsj@oas-iks.no

Om ØAS

Østfold Avfallssortering (ØAS) er et interkommunalt selskap eid av kommunene i Østfold. Selskapet ble stiftet 14. november 2019 med bakgrunn i at kommunene får strengere og strengere krav på seg til å sortere avfall fra husholdningene slik at så mye som mulig kan materialgjenvinnes. Kildesortering er viktig for å få til dette, men det er ikke nok. Kommunene har derfor besluttet at ØAS skal bygge et ettersorteringsanlegg.

Anlegget skal bygges på Viken Park i Fredrikstad, og ta imot restavfall fra ca. 317.000 innbyggere i Østfold. Vi anslår at det betyr om lag 57.000 tonn avfall per år. Ved hjelp av ny teknologi skal ØAS sortere ut plast og magnetisk- og ikke-magnetisk metall fra restavfallet.

De utsorterte fraksjonen går videre fra ØAS til anlegg for materialgjenvinning. Restmaterialene som ikke kan brukes til materialgjenvinning går til energigjenvinningsanlegg. Siden ØAS skal fjerne 85 prosent av det fossile avfallet i sorteringen, blir det en betydelig miljøgevinst i reduserte klimautslipp fra forbrenning av restmaterialene

Med nåværende plan skal ØAS-anlegget være operativt ved utgangen av 2025.

Ettersortering

Vi når ikke kravene til utsortering ved å gjøre ting på samme måte som vi gjør i dag.

EU strammer inn på sitt regelverk for avfallshåndtering. Dette følger Norge opp med endringer i norsk regelverk.

1. januar 2023 trer en ny endring i kraft i norsk avfallsforskrift. Den nye forskriften krever at norske kommuner sørger for utsortering ved kildesortering av matavfall fra husholdninger, utsortering ved kildesortering av park- og hageavfall fra husholdninger og utsortering ved kildesortering eller ettersortering av plastavfall fra husholdninger som kan materialgjenvinnes.

Forskriften krever at i 2028 skal minst 50 prosent av plastavfall som kan materialgjenvinnes og er samlet inn fra husholdninger, utsorteres. Kravene øker raskt, og i 2035 skal hele 70 prosent av plastavfallet være utsortert.

Bakgrunnen for innstrammingene i EU og Norge er at vi ikke har nok ressurser i verden til å bruke uten å gjenbruke. Det meste av tingene vi kjøper er satt sammen av ulike materialer og stoffer som har sitt opphav fra jorda vår. Det er veldig lite av dette vi har ubegrenset tilgang til. Det vil ta slutt hvis vi ikke bremser. Det kan vi blant annet gjøre ved å materialgjenvinne i større grad enn vi gjør i dag. Det nye regelverket skal tvinge fram mer bærekraftig ressursbruk.

Matavfall

Den 1. januar 2023 trer den nye avfallsforskriften i Norge i kraft. Forskriften pålegger norske kommuner å kildesortere blant annet matavfall.

Halvparten av restavfallet i dag er matavfall. Matavfall kan bli til biogass, et miljøvennlig drivstoff som for eksempel mange av bussene i Østfold kjører på. Det kan også bli til biogjødsel, som kan brukes til å gjødsle planter. Slik erstattes bruken av andre naturressurser, og vi tar vare på viktige stoffer til jorda.

Når matavfallet kastes sammen med annet avfall er det vanskelig å sortere ut alt og få brukt det til biogass og biogjødsel. Matavfallet skitner dessuten til det andre avfallet slik at kvaliteten på dette forringes og ikke like mye kan materialgjenvinnes.

Eierne til ØAS har besluttet at ØAS ikke skal sortere ut poser med matavfall fra restavfallet. Det ble vedtatt i representantskapsmøtet 11. mars 2022.

Det er flere kommuner i Norge som har hatt en løsning med poser i restavfallet tidligere og nå gått bort fra dette, blant annet kommunene til ROAF (Romerike Avfallsfordeling) og RIG (Renovasjonen i Grenland)

Årsaken til at grønne poser i restavfallet ikke er anbefalt er at kommunen ikke når utsorteringskravene for matavfall med denne løsningen. Erfaring fra andre kommuner viser at 20 prosent av matavfallet som er sortert i grønne poser lekker ut i restavfallet. Lekkasjen fører til at det andre avfallet blir skitnet til, og ikke kan materialgjenvinnes. I tillegg kan mindre av matavfallet utnyttes til biogass og biogjødsel.

Ja, det kan du. Avfallsforskriften som pålegger kildesortering av matavfall åpner for unntak ved hjemmekompostering. Sjekk med din kommune om du kan fortsette med hjemmekompostering og om reduksjon i renovasjonsgebyr opprettholdes.

Plastemballasje

Den nye avfallsforskriften krever at i 2028 skal minst 50 prosent av plastavfall som kan materialgjenvinnes og er samlet inn fra husholdninger, utsorteres. Kravene øker raskt, og i 2035 skal hele 70 prosent av plastavfallet være utsortert.

Vi sorterer i dag ca. 25 prosent av plasten ved kildesortering, selv etter mange års trening med kildesortering. Det er tydelig at vi ikke vil klare å nå kravene til utsortering av plast med kildesortering alene. Heldigvis har det nå kommet moderne teknologi som er veldig god på å sortere ut akkurat plast. Denne teknologien kan sortere ut mer enn 85 prosent av plasten fra restavfallet. Når ØAS åpner skal vi derfor la maskinene ta jobben med å sortere ut plasten fra restavfallet.

Kildesortering av de andre fraksjoner vil fortsatt være avgjørende for å bevare kvaliteten på plasten. Det er også viktig at du skyller ut matrester av plastemballasjen før du kaster den i restavfallet. Vi er avhengig av god kvalitet hvis vi skal kunne materialgjenvinne plasten. Matavfallet er en versting på å kline til de andre fraksjonene og må derfor sorteres for seg selv. Glass må for eksempel også sorteres for seg selv fordi det ofte knuser i mindre biter og blir vanskelig å skille fra det andre.