Utforsker verdien i brukte bleier
Fra venstre: Anna Egeberg Krogh, Asbjørn Solberg-Eriksen (driftssjef i ØAS), Stina Sjøstrand og Nina Kristin Gulbrandsen
Tre bachelorstudenter fra Høgskolen i Østfold skal i samarbeid med ØAS undersøke om bleier kan gjenbrukes.
— Vi vet at om lag åtte prosent av alt restavfall består av bleier og hygieneartikler. I dag går dette bare til forbrenning. Samtidig har Norge krav på seg fra EU om å materialgjenvinne 65 prosent av husholdningsavfallet vårt innen 2035. Det er et ambisiøst mål og vi klarer ikke det i dag. Vi tror det er stort potensiale i å kunne gjenvinne også bleier, sier Roy Ulvang, daglig leder i Østfold Avfallssortering (ØAS).
Han sier at han er glad for samarbeidet med høgskolen og at studentene ønsker å bidra til å finne løsninger for å materialgjenvinne mer.
Oppstart på bacheloroppgave
— Med Waste to Value-prosjektet, vil vi være med og bidra på denne viktige reisen mot en mer bærekraftig fremtid, sier den ene av studentene, Stina Sjøstrand.
Sammen med Anna Egeberg Krogh og Nina Kristin Gulbrandsen går hun siste året på Innovasjon og Prosjektledelse.
— Vi er nå i gang med et forprosjekt, så håper vi at vi kan dykke dypere inn i det til bacheloroppgaven vår, sier de.
Studentene vil blant annet se på om det er mulig med en lønnsom forretningsmodell av brukte bleier.
Teknologi eksisterer
Roy Ulvang forteller at det allerede finnes metoder for å sortere ut og gjenvinne bleiene, men at dette ikke er tatt i bruk i stor skala ennå.
— Det finnes teknologi som kan materialgjenvinne bleiene. Slike anlegg finnes i både Nederland, England og Italia. Det er også gjort tester med tanke på å sortere ut bleier fra restavfallet ved Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) sitt ettersorteringsanlegg med gode resultater, sier Ulvang.
— Det vi håper studentene kan undersøke nærmere er om dette er mulig å gjennomføre for en større region, som her i Østfold, og om det er marked i å selge gjenvunnet materiale fra bleier til et marked, fortsetter han.
— Bleiene inneholder verdifulle materialer som plast og cellulosefiber. Det ville vært en stor fordel hvis vi kunne tatt dette i bruk på nytt, fremfor å sende det til forbrenning, avslutter Ulvang.