Gå til hovedinnhold

Utvidet kildesortering i ny forskrift

Publisert: 
17.10.22
Skrevet av: 
Tine Solberg Johansen

Alle kommuner i Norge må sørge for kildesortering av matavfall, plastavfall og hageavfall når avfallsforskriften endres ved nyttår. Kravene til utsortering blir tøffe, men det finnes et smutthull for plast.  

Den 1. januar 2023 trer den nye avfallsforskriften i kraft. Endringene i forskriften betyr blant annet nye krav til kommunen. 

— Den nye forskriften krever at kommunene sørger for at matavfall, hageavfall og plastavfall fra husholdninger utsorteres ved kildesortering. Med andre ord må kommunene legge til rette for at innbyggerne sorterer dette avfallet hjemme, eller så nærme hjemmet som mulig. I 2035 må kommunene samle inn 70 prosent av plasten som er satt på markedet, forteller Roy Ulvang, daglig leder i Østfold Avfallssortering IKS (ØAS). 

— Det er liten tvil om at det stilles høye forventinger. Vi sorterer i dag bare ut 28 prosent av plasten, og slik har det vært i mange år nå. Vi klarer ikke de nye målene ved å fortsette i samme tralt som vi gjør i dag, men jeg tror kombinasjonen av flinke innbyggere og ny teknologi kan gi oss en god driv. Det gir den nye forskriften også rom for, fortsetter Ulvang. 

Den nye avfallsforskriften presiserer at kommunene skal sørge for kildesortering for matavfall, plastavfall og hageavfall, men åpner samtidig for at “kildesortering av plastavfall kan erstattes av annen sortering dersom metoden gir minst like høy utsorteringsandel som ved kildesortering.”

 

Effektive maskiner

— Et eksempel på en metode som sorterer plast minst like godt som folk klarer hjemme, er ettersorteringsanlegg for restavfall. Det er dette vi i ØAS nå jobber med å bygge, forklarer Ulvang.  

Han forteller at kommunene i dag kildesorterer om lag 28 prosent av plasten, mens ettersorteringsanlegget som planlegges kan sortere ut mer enn 85 prosent av all plast og mer enn 95 prosent av metall i restavfallet. 

— Selv om mange er veldig flinke til å sortere plastemballasje i separat beholder eller sekk hjemme i dag, skal plasten tilbake i restavfallsbeholderen hjemme når ØAS-anlegget åpner. Erfaring fra andre anlegg viser at vi får sortert ut langt mer plast ved et anlegg enn det vi klarer ved kildesortering. Det er også dette den nye forskriften erkjenner, sier Ulvang.  

 

Kildesortering fortsatt viktig

 

Til tross for at plasten skal tilbake i restavfallet når ØAS åpner, presiserer Ulvang at kildesortering fortsatt er viktig. 

— Ettersortering med maskiner er et supplement til den fine jobben folk gjør hjemme, og det er flere grunner til at vi må fortsette mer enn én avfallsbeholder hjemme. For det første er det foreløpig bare plast kommunene får unntak i forskriften til å finne andre, like gode løsninger som kildesortering for. For det andre ser vi at noen avfallstyper forringer kvaliteten på andre typer når de blandes. Et eksempel på dette er når en hiver matrester sammen med plast. Plasten får rett og slett dårligere kvalitet, forklarer Ulvang.  

— Vi er derfor avhengige av at folk fortsetter det gode arbeidet de har med å kildesortere slik kommunen legger opp til, selv om det kanskje vil bli noen endringer på hva som kan blandes og hva som må sorteres for seg selv, sier han.
 

Materialgjenvinning er målet


Ulvang forklarer at det er viktig å bevare den gode kvaliteten på avfallet slik at mest mulig kan material gjenvinnes.
 

— Materialgjenvinning, eller det å bruke materialene på nytt igjen, er et av hovedmålene. Det store perspektivet vi hele tiden må ha med oss er at jordas ressurser er begrenset. Det meste av det vi kaster, er på et tidspunkt tatt ut av naturen. Vi kan ikke fortsette å ta ut nye ressurser i samme tempo som vi gjør i dag. Da er det viktig å finne gode måter å gjenbruke det vi kan, sier Ulvang.  

Når ØAS-anlegget åpner skal det ta imot husholdningsavfall fra eierkommunene og sortere dette på anlegget. Anlegget vil skille avfallet i ulike typer (fraksjoner) før de utsorterte fraksjonene går videre til andre anlegg for gjenvinning. Restmaterialene som ikke kan brukes til gjenvinning går til energigjenvinningsanlegg. 

 

Mer informasjon:

Se Forskrift om endring i avfallsforskriften (utsortering og materialgjenvinning av bioavfall og plastavfall) 

Den norske avfallsforskriften har sitt utsprang fra EUs rammedirektiv om avfall. Dette er også til revidering og kommunene må være forberedt på ytterligere endringer i avfallsforskriften framover. 

Den nye avfallsforskriften setter også nye krav til virksomheter som generer husholdningslignende avfall og virksomheter som bruker landbruksplast. Du kan se alle krav og presiseringer i Lovdatas oversikt over endringer i avfallsforskriften.